Salmer 119:1 Salige er de urene på veien, som vandrer i Herrens lov. 119:2 Salige er de som holder hans vidnesbyrd og som søker ham med hele hjertet. 119:3 De gjør heller ingen urett, de vandrer på hans veier. 119:4 Du har befalt oss å holde dine befalinger flittig. 119:5 Å om mine veier var rettet for å holde dine lover! 119:6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg ser på alle dine bud. 119:7 Jeg vil prise dig med et oppriktig hjerte, når jeg har lært dine rettferdige dommer. 119:8 Jeg vil holde dine lover, forlat meg ikke! 119:9 Hvormed skal en ung mann rense sin vei? ved å ta hensyn til det etter ditt ord. 119:10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt deg, la meg ikke vandre bort fra din bud. 119:11 Ditt ord har jeg gjemt i mitt hjerte for ikke å synde mot dig. 119:12 Velsignet er du, Herre, lær meg dine forskrifter! 119:13 Med mine lepper har jeg forkynt alle din munns dommer. 119:14 Jeg har gledet meg over dine vidnesbyrds vei, like mye som over all rikdom. 119:15 Jeg vil grunne på dine befalinger og se på dine veier. 119:16 Jeg vil fryde mig i dine lover, jeg vil ikke glemme ditt ord. 119:17 Gjør velvillig mot din tjener, så jeg kan leve og holde ditt ord! 119:18 Åpne mine øine, så jeg kan se underfulle ting av din lov. 119:19 Jeg er en fremmed på jorden; skjul ikke dine bud for mig. 119:20 Min sjel knuser av den lengsel den i det hele tatt har til dine dommer ganger. 119:21 Du har irettesatt de stolte som er forbannet, som vilder bort fra din bud. 119:22 Fjern hån og forakt fra mig! for jeg har holdt dine vidnesbyrd. 119:23 Også fyrster satt og talte mot mig, men din tjener grunnet i dine lover. 119:24 Og dine vidnesbyrd er min glede og mine rådgivere. 119:25 Min sjel holder seg til støvet; gjør mig levende efter ditt ord! 119:26 Jeg har kunngjort mine veier, og du har hørt mig; lær mig dine forskrifter! 119:27 La mig forstå veien til dine befalinger; så skal jeg tale om dine fantastiske gjerninger. 119:28 Min sjel smelter av tunghet; styrk meg etter din ord. 119:29 Fjern løgnens vei fra mig, og gi meg din lov i nåde! 119:30 Jeg har valgt sannhetens vei, dine dommer har jeg lagt for mig. 119:31 Jeg har holdt fast ved dine vidnesbyrd; Herre, gjør meg ikke til skamme! 119:32 Jeg vil løpe veien til dine bud, når du utvider min hjerte. 119:33 Lær meg, Herre, veien til dine forskrifter! og jeg skal holde det til slutt. 119:34 Gi meg forstand, så skal jeg holde din lov; ja, jeg skal observere det av hele mitt hjerte. 119:35 Få meg til å gå på dine buds vei; for der har jeg glede. 119:36 Bøy mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til grådighet! 119:37 Vend mine øine bort fra å se forfengelighet! og gjør meg levende i ditt vei. 119:38 Hold ditt ord fast til din tjener, som er hengiven til din frykt. 119:39 Vend bort min hån, som jeg frykter, for dine dommer er gode. 119:40 Se, jeg lengter etter dine befalinger; gjør meg levende i dine! rettferdighet. 119:41 La også din barmhjertighet komme over meg, Herre, din frelse, ifølge til ditt ord. 119:42 Så skal jeg ha noe å svare den som håner meg; for jeg stoler på i ditt ord. 119:43 Og ta ikke sannhetens ord helt ut av min munn! for jeg har håpet i dine dommer. 119:44 Så skal jeg holde din lov alltid i all evighet. 119:45 Og jeg vil vandre i frihet, for jeg søker dine befalinger. 119:46 Jeg vil også tale om dine vidnesbyrd for konger, og det vil jeg ikke være skammer seg. 119:47 Og jeg vil fryde meg i dine bud, som jeg har elsket. 119:48 Og jeg vil løfte mine hender til dine bud som jeg har elsket; og jeg vil grunne på dine lover. 119:49 Kom det ord til din tjener i hu som du har ført meg til håp. 119:50 Dette er min trøst i min nød: for ditt ord har gjort meg levende. 119:51 De stolte har latt meg hån, men jeg har ikke falt bort fra din lov. 119:52 Jeg kom dine gamle dommer i hu, Herre; og har trøstet meg selv. 119:53 Redsel har grepet meg for de ugudelige som forlater deg lov. 119:54 Dine lover har vært mine sanger i min valfartshus. 119:55 Jeg kom ditt navn i hu, Herre, om natten og holdt din lov. 119:56 Dette hadde jeg, fordi jeg holdt dine befalinger. 119:57 Du er min del, Herre, jeg har sagt at jeg vil ta vare på dine ord. 119:58 Jeg bad om din nåde av hele mitt hjerte; vær meg nådig! etter ditt ord. 119:59 Jeg tenkte på mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd. 119:60 Jeg skyndte mig og drøyde ikke med å holde dine bud. 119:61 De ugudeliges flokker har røvet meg, men jeg har ikke glemt ditt lov. 119:62 Ved midnatt vil jeg stå opp for å takke deg for din skyld rettferdige dommer. 119:63 Jeg er en følgesvenn med alle dem som frykter deg, og med dem som tar vare på din forskrifter. 119:64 Jorden, Herre, er full av din miskunnhet; lær meg dine lover! 119:65 Du har gjort vel mot din tjener, Herre, efter ditt ord. 119:66 Lær meg god dømmekraft og kunnskap, for jeg har trodd din bud. 119:67 Før jeg ble plaget, gikk jeg vill, men nå har jeg holdt ditt ord. 119:68 Du er god og gjør godt; lær meg dine lover. 119:69 De stolte har smidd løgn mot mig, men jeg vil holde dine befalinger av hele mitt hjerte. 119:70 Deres hjerte er fett som fett; men jeg har glede av din lov. 119:71 Det er godt for mig at jeg har vært plaget; at jeg kan lære ditt vedtekter. 119:72 Din munns lov er bedre for meg enn tusenvis av gull og sølv. 119:73 Dine hender har skapt meg og formet mig; gi meg forstand på at jeg kan lære dine bud. 119:74 De som frykter dig, skal glede seg når de ser mig; fordi jeg har håpet i ditt ord. 119:75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rett, og at du i trofasthet har plaget meg. 119:76 La, jeg ber deg, din barmhjertighet være til min trøst, ifølge ditt ord til din tjener. 119:77 La din milde barmhjertighet komme over meg, så jeg kan leve! for din lov er min glede. 119:78 La de stolte bli til skamme! for de handlet perverst mot meg uten a årsak: men jeg vil grunne på dine befalinger. 119:79 La de som frykter deg, vende om til mig, og de som kjenner din! vitnesbyrd. 119:80 La mitt hjerte være sunt i dine forskrifter! at jeg ikke skammer meg. 119:81 Min sjel svekkes for din frelse, men jeg håper på ditt ord. 119:82 Mine øine svikter for ditt ord, når de sier: Når vil du trøste mig? 119:83 For jeg er blitt som en flaske i røyken; likevel glemmer jeg ikke din vedtekter. 119:84 Hvor mange er din tjeners dager? når vil du fullbyrde dom de som forfølger meg? 119:85 De stolte har gravd graver for mig, som ikke er etter din lov. 119:86 Alle dine bud er trofaste; de forfølger mig urettmessig; hjelp du meg. 119:87 De hadde nesten fortært meg på jorden; men jeg forlot ikke dine befalinger. 119:88 Gjør meg levende etter din miskunnhet! så skal jeg holde vitnesbyrdet om munnen din. 119:89 For alltid, Herre, er ditt ord fast i himmelen. 119:90 Din trofasthet er fra slekt til slekt; du har grunnfestet jorden, og den blir. 119:91 De fortsetter denne dag efter dine lover; for alle er dine tjenere. 119:92 Hvis ikke din lov hadde vært mine lyster, skulle jeg da ha gått til grunne i min lidelse. 119:93 Jeg vil aldri glemme dine befalinger; for med dem har du gjort meg levende. 119:94 Jeg er din, frels meg! for jeg har søkt dine befalinger. 119:95 De ugudelige ventet på at jeg skulle ødelegge mig, men jeg vil ta hensyn til ditt vitnesbyrd. 119:96 Jeg har sett enden på all fullkommenhet, men ditt bud er overmåte bred. 119:97 Å hvor elsker jeg din lov! det er min meditasjon hele dagen. 119:98 Ved dine bud har du gjort meg visere enn mine fiender; de er alltid med meg. 119:99 Jeg har større forstand enn alle mine lærere; for dine vidnesbyrd er det min meditasjon. 119:100 Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder dine befalinger. 119:101 Jeg har holdt mine føtter tilbake fra all ond vei, for å bevare din ord. 119:102 Jeg har ikke veket fra dine dommer; for du har lært mig. 119:103 Hvor søte er dine ord for min smak! ja, søtere enn honning for meg munn! 119:104 Ved dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgn vei. 119:105 Ditt ord er en lampe for mine føtter og et lys for min sti. 119:106 Jeg har sverget, og jeg vil gjøre det, at jeg vil bevare din rettferdige dommer. 119:107 Jeg er meget plaget; gjør mig levende, Herre, efter ditt ord! 119:108 Ta imot min munns frivillige offer, Herre, og lær meg dine dommer. 119:109 Min sjel er alltid i min hånd, men jeg glemmer ikke din lov. 119:110 De ugudelige har lagt en snare for mig, men jeg har ikke tatt feil fra dine befalinger. 119:111 Dine vidnesbyrd har jeg tatt til arv til evig tid; for de er glede i mitt hjerte. 119:112 Jeg har bøyd mitt hjerte til alltid å holde dine forskrifter, inntil slutt. 119:113 Jeg hater tomme tanker, men din lov elsker jeg. 119:114 Du er mitt skjulested og mitt skjold; jeg håper på ditt ord. 119:115 Gå bort fra meg, I ugjerningsmenn! for jeg vil holde mine bud Gud. 119:116 Oppretthold meg etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke være skammer seg over håpet mitt. 119:117 Hold du meg opp, så vil jeg være trygg, og jeg vil ha respekt for din vedtekter fortløpende. 119:118 Du har tråkket ned alle dem som vill fra dine forskrifter, for deres bedrag er løgn. 119:119 Du fjerner alle de ugudelige på jorden som slagg; derfor er jeg elsk dine vitnesbyrd. 119:120 Mitt kjød skjelver av frykt for dig; og jeg er redd for dine dommer. 119:121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; overlat meg ikke til mine undertrykkere. 119:122 Vær sikker for din tjener til det gode; la ikke de stolte undertrykke mig! 119:123 Mine øine svikter for din frelse og for din rettferdighets ord. 119:124 Handle med din tjener etter din miskunnhet, og lær meg din vedtekter. 119:125 Jeg er din tjener; gi meg forstand, så jeg kan kjenne din vitnesbyrd. 119:126 Det er på tide for dig, Herre, å arbeide; for de har gjort din lov ugyldig. 119:127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull; ja, over fint gull. 119:128 Derfor holder jeg alle dine befalinger om alle ting for å være rett; og jeg hater alle falske måter. 119:129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor bevarer min sjel dem. 119:130 Inngangen til dine ord lyser; det gir forståelse til enkel. 119:131 Jeg åpnet min munn og peste, for jeg lengtet etter dine bud. 119:132 Se på meg og vær meg nådig, som du pleide å gjøre mot de som elsker ditt navn. 119:133 Ordne mine skritt i ditt ord, og la ingen misgjerning herske over meg. 119:134 Fri meg fra menneskers undertrykkelse, så vil jeg holde dine befalinger. 119:135 La ditt ansikt lyse over din tjener! og lær meg dine lover. 119:136 Vannfloder renner ned over mine øyne, fordi de ikke holder din lov. 119:137 Rettferdig er du, Herre, og rettskaffen er dine dommer. 119:138 Dine vidnesbyrd som du har befalt, er rettferdige og meget trofast. 119:139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine fiender har glemt dine ord. 119:140 Ditt ord er meget rent; derfor elsker din tjener det. 119:141 Jeg er liten og foraktet, men jeg glemmer ikke dine befalinger! 119:142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. 119:143 Nød og angst har grepet meg, men dine bud er mine gleder. 119:144 Dine vidnesbyrds rettferdighet varer evig; gi meg! forståelse, og jeg skal leve. 119:145 Jeg ropte av hele mitt hjerte; hør meg, Herre! Jeg vil holde dine lover. 119:146 Jeg ropte til deg; frels meg, så skal jeg holde dine vidnesbyrd. 119:147 Jeg hindret morgengryet og ropte: Jeg håpet på ditt ord. 119:148 Mine øyne hindrer nattevaktene, så jeg kan meditere på ditt ord. 119:149 Hør min røst etter din miskunnhet: Herre, gjør meg levende etter din dom. 119:150 De kommer nær som følger etter ulykke, de er langt fra din lov. 119:151 Du er nær, Herre; og alle dine bud er sannhet. 119:152 Angående dine vidnesbyrd har jeg kjent fra gammelt av at du har grunnlagt dem for alltid. 119:153 Se på min lidelse og utfri meg! for jeg glemmer ikke din lov. 119:154 Før min sak og utfri meg, gjør mig levende efter ditt ord! 119:155 Frelsen er langt fra de ugudelige, for de søker ikke dine lover. 119:156 Din barmhjertighet er stor, Herre! Gjør meg levende efter din! dommer. 119:157 Mange er mine forfølgere og mine fiender; men jeg avstår ikke fra ditt vitnesbyrd. 119:158 Jeg så overtrederne og ble bedrøvet; fordi de ikke tok vare på din ord. 119:159 Legg merke til hvor mye jeg elsker dine befalinger; gjør meg levende, Herre, etter dine kjærlig vennlighet. 119:160 Ditt ord er sant fra begynnelsen, og hver av dine rettferdige dommer varer til evig tid. 119:161 Fyrster har forfulgt meg uten grunn, men mitt hjerte er i ærefrykt av ditt ord. 119:162 Jeg fryder meg over ditt ord, som en som finner stort bytte. 119:163 Jeg hater og avskyr løgn, men din lov elsker jeg. 119:164 Sju ganger om dagen priser jeg deg for dine rettferdige dommer. 119:165 Stor fred har de som elsker din lov, og intet skal fornærme dem. 119:166 Herre, jeg har håpet på din frelse og holdt dine bud. 119:167 Min sjel har tatt vare på dine vidnesbyrd; og jeg elsker dem utrolig mye. 119:168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd, for alle mine veier er foran deg. 119:169 La mitt rop komme nær for ditt åsyn, Herre! gi meg forstand! etter ditt ord. 119:170 La min bønn komme for ditt åsyn, utfri meg efter ditt ord! 119:171 Mine lepper skal lovprise når du har lært meg dine lover. 119:172 Min tunge skal tale om ditt ord, for alle dine bud er rettferdighet. 119:173 La din hånd hjelpe meg! for jeg har utvalgt dine befalinger. 119:174 Jeg lengtet etter din frelse, Herre; og din lov er min glede. 119:175 La min sjel leve, så skal den prise dig! og la dine dommer hjelpe meg. 119:176 Jeg har gått vill som en fortapt sau; søk din tjener; for det gjør jeg ikke glem dine bud.