Salmer
119:1 Salige er de urene på veien, som vandrer i Herrens lov.
119:2 Salige er de som holder hans vidnesbyrd og som søker ham med
hele hjertet.
119:3 De gjør heller ingen urett, de vandrer på hans veier.
119:4 Du har befalt oss å holde dine befalinger flittig.
119:5 Å om mine veier var rettet for å holde dine lover!
119:6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg ser på alle dine
bud.
119:7 Jeg vil prise dig med et oppriktig hjerte, når jeg har lært
dine rettferdige dommer.
119:8 Jeg vil holde dine lover, forlat meg ikke!
119:9 Hvormed skal en ung mann rense sin vei? ved å ta hensyn til det
etter ditt ord.
119:10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt deg, la meg ikke vandre bort fra din
bud.
119:11 Ditt ord har jeg gjemt i mitt hjerte for ikke å synde mot dig.
119:12 Velsignet er du, Herre, lær meg dine forskrifter!
119:13 Med mine lepper har jeg forkynt alle din munns dommer.
119:14 Jeg har gledet meg over dine vidnesbyrds vei, like mye som over all rikdom.
119:15 Jeg vil grunne på dine befalinger og se på dine veier.
119:16 Jeg vil fryde mig i dine lover, jeg vil ikke glemme ditt ord.
119:17 Gjør velvillig mot din tjener, så jeg kan leve og holde ditt ord!
119:18 Åpne mine øine, så jeg kan se underfulle ting av din lov.
119:19 Jeg er en fremmed på jorden; skjul ikke dine bud for mig.
119:20 Min sjel knuser av den lengsel den i det hele tatt har til dine dommer
ganger.
119:21 Du har irettesatt de stolte som er forbannet, som vilder bort fra din
bud.
119:22 Fjern hån og forakt fra mig! for jeg har holdt dine vidnesbyrd.
119:23 Også fyrster satt og talte mot mig, men din tjener grunnet
i dine lover.
119:24 Og dine vidnesbyrd er min glede og mine rådgivere.
119:25 Min sjel holder seg til støvet; gjør mig levende efter ditt ord!
119:26 Jeg har kunngjort mine veier, og du har hørt mig; lær mig dine forskrifter!
119:27 La mig forstå veien til dine befalinger; så skal jeg tale om dine
fantastiske gjerninger.
119:28 Min sjel smelter av tunghet; styrk meg etter din
ord.
119:29 Fjern løgnens vei fra mig, og gi meg din lov i nåde!
119:30 Jeg har valgt sannhetens vei, dine dommer har jeg lagt for mig.
119:31 Jeg har holdt fast ved dine vidnesbyrd; Herre, gjør meg ikke til skamme!
119:32 Jeg vil løpe veien til dine bud, når du utvider min
hjerte.
119:33 Lær meg, Herre, veien til dine forskrifter! og jeg skal holde det til
slutt.
119:34 Gi meg forstand, så skal jeg holde din lov; ja, jeg skal observere det
av hele mitt hjerte.
119:35 Få meg til å gå på dine buds vei; for der har jeg glede.
119:36 Bøy mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til grådighet!
119:37 Vend mine øine bort fra å se forfengelighet! og gjør meg levende i ditt
vei.
119:38 Hold ditt ord fast til din tjener, som er hengiven til din frykt.
119:39 Vend bort min hån, som jeg frykter, for dine dommer er gode.
119:40 Se, jeg lengter etter dine befalinger; gjør meg levende i dine!
rettferdighet.
119:41 La også din barmhjertighet komme over meg, Herre, din frelse, ifølge
til ditt ord.
119:42 Så skal jeg ha noe å svare den som håner meg; for jeg stoler på
i ditt ord.
119:43 Og ta ikke sannhetens ord helt ut av min munn! for jeg har håpet
i dine dommer.
119:44 Så skal jeg holde din lov alltid i all evighet.
119:45 Og jeg vil vandre i frihet, for jeg søker dine befalinger.
119:46 Jeg vil også tale om dine vidnesbyrd for konger, og det vil jeg ikke være
skammer seg.
119:47 Og jeg vil fryde meg i dine bud, som jeg har elsket.
119:48 Og jeg vil løfte mine hender til dine bud som jeg har elsket;
og jeg vil grunne på dine lover.
119:49 Kom det ord til din tjener i hu som du har ført meg til
håp.
119:50 Dette er min trøst i min nød: for ditt ord har gjort meg levende.
119:51 De stolte har latt meg hån, men jeg har ikke falt bort fra
din lov.
119:52 Jeg kom dine gamle dommer i hu, Herre; og har trøstet meg selv.
119:53 Redsel har grepet meg for de ugudelige som forlater deg
lov.
119:54 Dine lover har vært mine sanger i min valfartshus.
119:55 Jeg kom ditt navn i hu, Herre, om natten og holdt din lov.
119:56 Dette hadde jeg, fordi jeg holdt dine befalinger.
119:57 Du er min del, Herre, jeg har sagt at jeg vil ta vare på dine ord.
119:58 Jeg bad om din nåde av hele mitt hjerte; vær meg nådig!
etter ditt ord.
119:59 Jeg tenkte på mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
119:60 Jeg skyndte mig og drøyde ikke med å holde dine bud.
119:61 De ugudeliges flokker har røvet meg, men jeg har ikke glemt ditt
lov.
119:62 Ved midnatt vil jeg stå opp for å takke deg for din skyld
rettferdige dommer.
119:63 Jeg er en følgesvenn med alle dem som frykter deg, og med dem som tar vare på din
forskrifter.
119:64 Jorden, Herre, er full av din miskunnhet; lær meg dine lover!
119:65 Du har gjort vel mot din tjener, Herre, efter ditt ord.
119:66 Lær meg god dømmekraft og kunnskap, for jeg har trodd din
bud.
119:67 Før jeg ble plaget, gikk jeg vill, men nå har jeg holdt ditt ord.
119:68 Du er god og gjør godt; lær meg dine lover.
119:69 De stolte har smidd løgn mot mig, men jeg vil holde dine befalinger
av hele mitt hjerte.
119:70 Deres hjerte er fett som fett; men jeg har glede av din lov.
119:71 Det er godt for mig at jeg har vært plaget; at jeg kan lære ditt
vedtekter.
119:72 Din munns lov er bedre for meg enn tusenvis av gull og
sølv.
119:73 Dine hender har skapt meg og formet mig; gi meg forstand på at jeg
kan lære dine bud.
119:74 De som frykter dig, skal glede seg når de ser mig; fordi jeg har håpet
i ditt ord.
119:75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rett, og at du i
trofasthet har plaget meg.
119:76 La, jeg ber deg, din barmhjertighet være til min trøst, ifølge
ditt ord til din tjener.
119:77 La din milde barmhjertighet komme over meg, så jeg kan leve! for din lov er min
glede.
119:78 La de stolte bli til skamme! for de handlet perverst mot meg uten a
årsak: men jeg vil grunne på dine befalinger.
119:79 La de som frykter deg, vende om til mig, og de som kjenner din!
vitnesbyrd.
119:80 La mitt hjerte være sunt i dine forskrifter! at jeg ikke skammer meg.
119:81 Min sjel svekkes for din frelse, men jeg håper på ditt ord.
119:82 Mine øine svikter for ditt ord, når de sier: Når vil du trøste mig?
119:83 For jeg er blitt som en flaske i røyken; likevel glemmer jeg ikke din
vedtekter.
119:84 Hvor mange er din tjeners dager? når vil du fullbyrde dom
de som forfølger meg?
119:85 De stolte har gravd graver for mig, som ikke er etter din lov.
119:86 Alle dine bud er trofaste; de forfølger mig urettmessig; hjelp
du meg.
119:87 De hadde nesten fortært meg på jorden; men jeg forlot ikke dine befalinger.
119:88 Gjør meg levende etter din miskunnhet! så skal jeg holde vitnesbyrdet om
munnen din.
119:89 For alltid, Herre, er ditt ord fast i himmelen.
119:90 Din trofasthet er fra slekt til slekt; du har grunnfestet
jorden, og den blir.
119:91 De fortsetter denne dag efter dine lover; for alle er dine
tjenere.
119:92 Hvis ikke din lov hadde vært mine lyster, skulle jeg da ha gått til grunne i min
lidelse.
119:93 Jeg vil aldri glemme dine befalinger; for med dem har du gjort meg levende.
119:94 Jeg er din, frels meg! for jeg har søkt dine befalinger.
119:95 De ugudelige ventet på at jeg skulle ødelegge mig, men jeg vil ta hensyn til ditt
vitnesbyrd.
119:96 Jeg har sett enden på all fullkommenhet, men ditt bud er overmåte
bred.
119:97 Å hvor elsker jeg din lov! det er min meditasjon hele dagen.
119:98 Ved dine bud har du gjort meg visere enn mine fiender;
de er alltid med meg.
119:99 Jeg har større forstand enn alle mine lærere; for dine vidnesbyrd er det
min meditasjon.
119:100 Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder dine befalinger.
119:101 Jeg har holdt mine føtter tilbake fra all ond vei, for å bevare din
ord.
119:102 Jeg har ikke veket fra dine dommer; for du har lært mig.
119:103 Hvor søte er dine ord for min smak! ja, søtere enn honning for meg
munn!
119:104 Ved dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgn
vei.
119:105 Ditt ord er en lampe for mine føtter og et lys for min sti.
119:106 Jeg har sverget, og jeg vil gjøre det, at jeg vil bevare din rettferdige
dommer.
119:107 Jeg er meget plaget; gjør mig levende, Herre, efter ditt ord!
119:108 Ta imot min munns frivillige offer, Herre, og
lær meg dine dommer.
119:109 Min sjel er alltid i min hånd, men jeg glemmer ikke din lov.
119:110 De ugudelige har lagt en snare for mig, men jeg har ikke tatt feil fra dine befalinger.
119:111 Dine vidnesbyrd har jeg tatt til arv til evig tid; for de er
glede i mitt hjerte.
119:112 Jeg har bøyd mitt hjerte til alltid å holde dine forskrifter, inntil
slutt.
119:113 Jeg hater tomme tanker, men din lov elsker jeg.
119:114 Du er mitt skjulested og mitt skjold; jeg håper på ditt ord.
119:115 Gå bort fra meg, I ugjerningsmenn! for jeg vil holde mine bud
Gud.
119:116 Oppretthold meg etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke være
skammer seg over håpet mitt.
119:117 Hold du meg opp, så vil jeg være trygg, og jeg vil ha respekt for din
vedtekter fortløpende.
119:118 Du har tråkket ned alle dem som vill fra dine forskrifter, for deres
bedrag er løgn.
119:119 Du fjerner alle de ugudelige på jorden som slagg; derfor er jeg
elsk dine vitnesbyrd.
119:120 Mitt kjød skjelver av frykt for dig; og jeg er redd for dine dommer.
119:121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; overlat meg ikke til mine undertrykkere.
119:122 Vær sikker for din tjener til det gode; la ikke de stolte undertrykke mig!
119:123 Mine øine svikter for din frelse og for din rettferdighets ord.
119:124 Handle med din tjener etter din miskunnhet, og lær meg din
vedtekter.
119:125 Jeg er din tjener; gi meg forstand, så jeg kan kjenne din
vitnesbyrd.
119:126 Det er på tide for dig, Herre, å arbeide; for de har gjort din lov ugyldig.
119:127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull; ja, over fint gull.
119:128 Derfor holder jeg alle dine befalinger om alle ting for å være rett;
og jeg hater alle falske måter.
119:129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor bevarer min sjel dem.
119:130 Inngangen til dine ord lyser; det gir forståelse til
enkel.
119:131 Jeg åpnet min munn og peste, for jeg lengtet etter dine bud.
119:132 Se på meg og vær meg nådig, som du pleide å gjøre mot
de som elsker ditt navn.
119:133 Ordne mine skritt i ditt ord, og la ingen misgjerning herske over
meg.
119:134 Fri meg fra menneskers undertrykkelse, så vil jeg holde dine befalinger.
119:135 La ditt ansikt lyse over din tjener! og lær meg dine lover.
119:136 Vannfloder renner ned over mine øyne, fordi de ikke holder din lov.
119:137 Rettferdig er du, Herre, og rettskaffen er dine dommer.
119:138 Dine vidnesbyrd som du har befalt, er rettferdige og meget
trofast.
119:139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine fiender har glemt dine ord.
119:140 Ditt ord er meget rent; derfor elsker din tjener det.
119:141 Jeg er liten og foraktet, men jeg glemmer ikke dine befalinger!
119:142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er
sannhet.
119:143 Nød og angst har grepet meg, men dine bud er mine
gleder.
119:144 Dine vidnesbyrds rettferdighet varer evig; gi meg!
forståelse, og jeg skal leve.
119:145 Jeg ropte av hele mitt hjerte; hør meg, Herre! Jeg vil holde dine lover.
119:146 Jeg ropte til deg; frels meg, så skal jeg holde dine vidnesbyrd.
119:147 Jeg hindret morgengryet og ropte: Jeg håpet på ditt ord.
119:148 Mine øyne hindrer nattevaktene, så jeg kan meditere på ditt ord.
119:149 Hør min røst etter din miskunnhet: Herre, gjør meg levende
etter din dom.
119:150 De kommer nær som følger etter ulykke, de er langt fra din lov.
119:151 Du er nær, Herre; og alle dine bud er sannhet.
119:152 Angående dine vidnesbyrd har jeg kjent fra gammelt av at du har grunnlagt
dem for alltid.
119:153 Se på min lidelse og utfri meg! for jeg glemmer ikke din lov.
119:154 Før min sak og utfri meg, gjør mig levende efter ditt ord!
119:155 Frelsen er langt fra de ugudelige, for de søker ikke dine lover.
119:156 Din barmhjertighet er stor, Herre! Gjør meg levende efter din!
dommer.
119:157 Mange er mine forfølgere og mine fiender; men jeg avstår ikke fra ditt
vitnesbyrd.
119:158 Jeg så overtrederne og ble bedrøvet; fordi de ikke tok vare på din
ord.
119:159 Legg merke til hvor mye jeg elsker dine befalinger; gjør meg levende, Herre, etter dine
kjærlig vennlighet.
119:160 Ditt ord er sant fra begynnelsen, og hver av dine rettferdige
dommer varer til evig tid.
119:161 Fyrster har forfulgt meg uten grunn, men mitt hjerte er i ærefrykt
av ditt ord.
119:162 Jeg fryder meg over ditt ord, som en som finner stort bytte.
119:163 Jeg hater og avskyr løgn, men din lov elsker jeg.
119:164 Sju ganger om dagen priser jeg deg for dine rettferdige dommer.
119:165 Stor fred har de som elsker din lov, og intet skal fornærme dem.
119:166 Herre, jeg har håpet på din frelse og holdt dine bud.
119:167 Min sjel har tatt vare på dine vidnesbyrd; og jeg elsker dem utrolig mye.
119:168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd, for alle mine veier er foran
deg.
119:169 La mitt rop komme nær for ditt åsyn, Herre! gi meg forstand!
etter ditt ord.
119:170 La min bønn komme for ditt åsyn, utfri meg efter ditt ord!
119:171 Mine lepper skal lovprise når du har lært meg dine lover.
119:172 Min tunge skal tale om ditt ord, for alle dine bud er
rettferdighet.
119:173 La din hånd hjelpe meg! for jeg har utvalgt dine befalinger.
119:174 Jeg lengtet etter din frelse, Herre; og din lov er min glede.
119:175 La min sjel leve, så skal den prise dig! og la dine dommer hjelpe
meg.
119:176 Jeg har gått vill som en fortapt sau; søk din tjener; for det gjør jeg ikke
glem dine bud.