Salmer 42:1 Som hjorten higer etter vannbekkene, slik higer min sjel etter deg, Gud. 42:2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud; når skal jeg komme og? vises for Gud? 42:3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud? 42:4 Når jeg kommer disse tingene i hu, utøser jeg min sjel i meg; for jeg var gått med folket gikk jeg med dem til Guds hus med røsten av glede og lovprisning, med en mengde som holdt helligdag. 42:5 Hvorfor er du slått ned, min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? håper du på Gud, for jeg skal ennu prise ham for hans hjelp ansikt. 42:6 Min Gud, min sjel er nedkastet i meg; derfor vil jeg huske dig fra Jordans land og hermonittene, fra Mizar-fjellet. 42:7 Dypet roper til dypet ved lyden av dine vannspruter, alle dine bølger og dine bølger har gått over meg. 42:8 Men Herren vil byde sin miskunnhet om dagen og om dagen natten skal hans sang være med meg, og min bønn til min Gud liv. 42:9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? hvorfor går jeg sørge på grunn av fiendens undertrykkelse? 42:10 Som med et sverd i mine ben, håner mine fiender meg; mens de sier daglig for meg: Hvor er din Gud? 42:11 Hvorfor er du slått ned, min sjel? og hvorfor er du urolig innenfor meg? håper du på Gud, for jeg skal ennu prise ham som er helsen til mitt åsyn og min Gud.