Filipperne
2:1 Om det da er noen trøst i Kristus, om noen kjærlighets trøst,
om noe fellesskap med Ånden, om noen tarm og barmhjertighet,
2:2 Oppfyll min glede, at dere er likesinnede og har den samme kjærlighet,
enighet, med ett sinn.
2:3 La intet gjøres av strid eller ærefrykt! men i ydmykhet av
sinn la hver akte andre bedre enn seg selv.
2:4 Se ikke hver på sine egne ting, men hver på sine ting
av andre.
2:5 La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus:
2:6 som, i Guds skikkelse, syntes det ikke var ran å være lik
Gud:
2:7 men gjorde seg ikke anseelig og tok på seg skikkelse av en
tjener og ble skapt i menneskelignelse:
2:8 Og da han ble funnet i stil som en mann, ydmyket han seg og ble
lydig inntil døden, ja, korsets død.
2:9 Derfor har også Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som
er over hvert navn:
2:10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, av ting i himmelen,
og ting på jorden og ting under jorden;
2:11 Og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, for
Guds Faders herlighet.
2:12 Derfor, mine elskede, som dere alltid har lydt, ikke som i mitt nærvær
bare, men nå mye mer i mitt fravær, arbeid ut din egen frelse med
frykt og skjelving.
2:13 For det er Gud som virker i dere både å ville og gjøre av sitt gode
glede.
2:14 Gjør alt uten knurring og strid!
2:15 for at I skal være ulastelige og ufarlige, Guds barn, uten irettesettelse,
midt i et skjevt og perverst folk, blant hvem dere lyser som
lys i verden;
2:16 Holder frem livets ord; så jeg kan glede meg på Kristi dag,
at jeg ikke har løpt forgjeves og ikke arbeidet forgjeves.
2:17 Ja, og hvis jeg blir ofret ved offer og tjeneste for din tro,
glede, og fryd med dere alle.
2:18 For samme sak gleder også I og fryder eder med meg.
2:19 Men jeg stoler på at den Herre Jesus snart vil sende Timoteus til dere, at jeg
også kan være til god trøst, når jeg kjenner din tilstand.
2:20 For jeg har ingen likesinnet, som naturligvis vil ta vare på din tilstand.
2:21 For alle søker sitt eget, ikke det som er Jesu Kristi.
2:22 Men I kjenner beviset på ham, at han har som en sønn med faren
tjent med meg i evangeliet.
2:23 Derfor håper jeg å sende ham snart, så snart jeg får se hvordan det går
vil gå med meg.
2:24 Men jeg stoler på Herren at også jeg selv skal komme snart.
2:25 Men jeg mente det var nødvendig å sende til deg Epafroditus, min bror, og
ledsager i arbeid, og medsoldat, men din budbringer, og han som
tjente mine ønsker.
2:26 For han lengtet etter dere alle og var full av tunghet, fordi dere
hadde hørt at han hadde vært syk.
2:27 For han var syk nær døden, men Gud forbarmet sig over ham; og
ikke bare på ham, men også på meg, for at jeg ikke skal ha sorg på sorg.
2:28 Derfor sendte jeg ham desto mer omhyggelig, for at I ser ham igjen
kan glede meg, og at jeg kan være mindre sorgfull.
2:29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede! og hold slikt inne
rykte:
2:30 Fordi for Kristi gjerning var han døden nær, ikke angående sitt
livet, for å gi din mangel på tjeneste overfor meg.