Filipperne 2:1 Om det da er noen trøst i Kristus, om noen kjærlighets trøst, om noe fellesskap med Ånden, om noen tarm og barmhjertighet, 2:2 Oppfyll min glede, at dere er likesinnede og har den samme kjærlighet, enighet, med ett sinn. 2:3 La intet gjøres av strid eller ærefrykt! men i ydmykhet av sinn la hver akte andre bedre enn seg selv. 2:4 Se ikke hver på sine egne ting, men hver på sine ting av andre. 2:5 La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus: 2:6 som, i Guds skikkelse, syntes det ikke var ran å være lik Gud: 2:7 men gjorde seg ikke anseelig og tok på seg skikkelse av en tjener og ble skapt i menneskelignelse: 2:8 Og da han ble funnet i stil som en mann, ydmyket han seg og ble lydig inntil døden, ja, korsets død. 2:9 Derfor har også Gud høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som er over hvert navn: 2:10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, av ting i himmelen, og ting på jorden og ting under jorden; 2:11 Og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, for Guds Faders herlighet. 2:12 Derfor, mine elskede, som dere alltid har lydt, ikke som i mitt nærvær bare, men nå mye mer i mitt fravær, arbeid ut din egen frelse med frykt og skjelving. 2:13 For det er Gud som virker i dere både å ville og gjøre av sitt gode glede. 2:14 Gjør alt uten knurring og strid! 2:15 for at I skal være ulastelige og ufarlige, Guds barn, uten irettesettelse, midt i et skjevt og perverst folk, blant hvem dere lyser som lys i verden; 2:16 Holder frem livets ord; så jeg kan glede meg på Kristi dag, at jeg ikke har løpt forgjeves og ikke arbeidet forgjeves. 2:17 Ja, og hvis jeg blir ofret ved offer og tjeneste for din tro, glede, og fryd med dere alle. 2:18 For samme sak gleder også I og fryder eder med meg. 2:19 Men jeg stoler på at den Herre Jesus snart vil sende Timoteus til dere, at jeg også kan være til god trøst, når jeg kjenner din tilstand. 2:20 For jeg har ingen likesinnet, som naturligvis vil ta vare på din tilstand. 2:21 For alle søker sitt eget, ikke det som er Jesu Kristi. 2:22 Men I kjenner beviset på ham, at han har som en sønn med faren tjent med meg i evangeliet. 2:23 Derfor håper jeg å sende ham snart, så snart jeg får se hvordan det går vil gå med meg. 2:24 Men jeg stoler på Herren at også jeg selv skal komme snart. 2:25 Men jeg mente det var nødvendig å sende til deg Epafroditus, min bror, og ledsager i arbeid, og medsoldat, men din budbringer, og han som tjente mine ønsker. 2:26 For han lengtet etter dere alle og var full av tunghet, fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk. 2:27 For han var syk nær døden, men Gud forbarmet sig over ham; og ikke bare på ham, men også på meg, for at jeg ikke skal ha sorg på sorg. 2:28 Derfor sendte jeg ham desto mer omhyggelig, for at I ser ham igjen kan glede meg, og at jeg kan være mindre sorgfull. 2:29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede! og hold slikt inne rykte: 2:30 Fordi for Kristi gjerning var han døden nær, ikke angående sitt livet, for å gi din mangel på tjeneste overfor meg.