Tall
12:1 Og Mirjam og Aron talte mot Moses for den etiopiske kvinnes skyld
som han hadde giftet seg med, for han hadde giftet seg med en etiopisk kvinne.
12:2 Og de sa: Har Herren kun talt ved Moses? har han ikke
også talt av oss? Og Herren hørte det.
12:3 (Men Moses var meget saktmodig, fremfor alle mennene som var på
jordens overflate.)
12:4 Og Herren talte brått til Moses og Aron og Mirjam:
Gå ut tre til sammenkomstens telt! Og de
tre kom ut.
12:5 Og Herren steg ned i skystøtten og stod i døren
av tabernaklet og kalte Aron og Mirjam, og de kom begge
frem.
12:6 Og han sa: Hør nu mine ord! Er det en profet iblandt eder, så er jeg
Herren vil gjøre meg kjent for ham i et syn og tale til ham
ham i en drøm.
12:7 Min tjener Moses er ikke slik, han som er trofast i hele mitt hus.
12:8 Med ham vil jeg tale munn til munn, tilsynelatende, og ikke i mørke
taler; og Herrens lignelse skal han se. Derfor
var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
12:9 Og Herrens vrede optendtes mot dem; og han dro.
12:10 Og skyen vek fra tabernaklet; og se, Mirjam
ble spedalsk, hvit som snø, og Aron så på Mirjam, og
se, hun var spedalsk.
12:11 Og Aron sa til Moses: Ve, min herre, legg ikke
synd over oss, hvor vi har gjort dårskap, og hvor vi har syndet.
12:12 La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvparten fortært når han
kommer ut av sin mors liv.
12:13 Og Moses ropte til Herren og sa: Helbred henne nu, Gud!
deg.
12:14 Og Herren sa til Moses: Hadde hennes far bare spyttet henne i ansiktet,
skulle hun ikke skamme seg i sju dager? la henne være utestengt fra leiren
syv dager, og etter det la henne bli tatt imot igjen.
12:15 Og Mirjam var utestengt fra leiren i syv dager, og folket
reiste ikke før Mirjam ble hentet inn igjen.
12:16 Og siden brøt folket opp fra Haserot og leiret seg i
villmarken i Paran.