Tall 12:1 Og Mirjam og Aron talte mot Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde giftet seg med, for han hadde giftet seg med en etiopisk kvinne. 12:2 Og de sa: Har Herren kun talt ved Moses? har han ikke også talt av oss? Og Herren hørte det. 12:3 (Men Moses var meget saktmodig, fremfor alle mennene som var på jordens overflate.) 12:4 Og Herren talte brått til Moses og Aron og Mirjam: Gå ut tre til sammenkomstens telt! Og de tre kom ut. 12:5 Og Herren steg ned i skystøtten og stod i døren av tabernaklet og kalte Aron og Mirjam, og de kom begge frem. 12:6 Og han sa: Hør nu mine ord! Er det en profet iblandt eder, så er jeg Herren vil gjøre meg kjent for ham i et syn og tale til ham ham i en drøm. 12:7 Min tjener Moses er ikke slik, han som er trofast i hele mitt hus. 12:8 Med ham vil jeg tale munn til munn, tilsynelatende, og ikke i mørke taler; og Herrens lignelse skal han se. Derfor var dere ikke redde for å tale mot min tjener Moses? 12:9 Og Herrens vrede optendtes mot dem; og han dro. 12:10 Og skyen vek fra tabernaklet; og se, Mirjam ble spedalsk, hvit som snø, og Aron så på Mirjam, og se, hun var spedalsk. 12:11 Og Aron sa til Moses: Ve, min herre, legg ikke synd over oss, hvor vi har gjort dårskap, og hvor vi har syndet. 12:12 La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvparten fortært når han kommer ut av sin mors liv. 12:13 Og Moses ropte til Herren og sa: Helbred henne nu, Gud! deg. 12:14 Og Herren sa til Moses: Hadde hennes far bare spyttet henne i ansiktet, skulle hun ikke skamme seg i sju dager? la henne være utestengt fra leiren syv dager, og etter det la henne bli tatt imot igjen. 12:15 Og Mirjam var utestengt fra leiren i syv dager, og folket reiste ikke før Mirjam ble hentet inn igjen. 12:16 Og siden brøt folket opp fra Haserot og leiret seg i villmarken i Paran.