merke 11:1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania, kl Oljeberget sender han to av sine disipler, 11:2 Og han sa til dem: Gå inn i landsbyen midt imot eder! så snart dere er kommet inn i det, skal dere finne et fol som er bundet på aldri satt mann; løs ham og bring ham. 11:3 Og dersom noen sier til eder: Hvorfor gjør I dette? si at Herren har trenger ham; og straks vil han sende ham hit. 11:4 Og de gikk sin vei og fant folen bundet ved døren utenfor et sted hvor to måter møttes; og de løser ham. 11:5 Og noen av dem som stod der, sa til dem: Hvad gjør I, når I mister! føllet? 11:6 Og de sa til dem som Jesus hadde befalt; og de tillot dem gå. 11:7 Og de førte folen til Jesus og kastet sine klær på ham; og han satte seg på ham. 11:8 Og mange spredte sine klær på veien, og andre hugg ned grener av trærne og strøk dem i veien. 11:9 Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna; Velsignet være han som kommer i Herrens navn: 11:10 Velsignet være vår far Davids rike, som kommer i navnet på! Herren: Hosianna i det høyeste. 11:11 Og Jesus gikk inn i Jerusalem og i templet, og da han hadde så seg rundt på alle ting, og nå var aftenen kommet, han dro ut til Betania med de tolv. 11:12 Og dagen etter, da de kom fra Betania, var han sulten. 11:13 Og da han så et fikentre langt borte med blader, kom han, om han kunde finn noe på det, og da han kom til det, fant han ikke annet enn blader; for fikenens tid var ennå ikke. 11:14 Og Jesus svarte og sa til den: Ingen spiser frukt av deg heretter for alltid. Og disiplene hans hørte det. 11:15 Og de kom til Jerusalem, og Jesus gikk inn i templet og begynte å gjøre det kastet ut dem som solgte og kjøpte i templet, og styrtet vekslernes bord og setene til dem som solgte duer; 11:16 og ville ikke tillate at noen skulle bære noe kar gjennom tinning. 11:17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal bli til kalt av alle nasjoner bedehuset? men dere har gjort det til et hule tyver. 11:18 Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte det og søkte hvordan de kunne ødelegge ham, for de fryktet ham, fordi hele folket var forferdet på hans lære. 11:19 Og da det ble kveld, gikk han ut av byen. 11:20 Og om morgenen, da de gikk forbi, så de fikentreet tørket ut fra røttene. 11:21 Og Peter minnet ham og sa til ham: Mester, se, fig treet som du forbannet, er visnet bort. 11:22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro på Gud! 11:23 For sannelig sier jeg eder: Hver den som sier til dette fjell: Flytt dig bort og kast deg i havet! og skal ikke tvile på hans hjerte, men skal tro at det han sier skal komme å sende; han skal ha alt han sier. 11:24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ønsker når dere ber, tro at dere tar imot dem, og dere skal få dem. 11:25 Og når dere står og ber, så tilgi hvis dere har noe imot noen! også din Far i himmelen kan tilgi deg dine overtredelser. 11:26 Men dersom dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far som er i himmelen gjøre det tilgi dine overtredelser. 11:27 Og de kom igjen til Jerusalem, og mens han vandret i templet, yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste kom til ham, 11:28 Og si til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? og hvem gitt deg denne myndighet til å gjøre disse tingene? 11:29 Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også be eder om en spørsmål, og svar meg, så skal jeg fortelle deg med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene. 11:30 Johannes' dåp, var det fra himmelen eller av mennesker? svar meg. 11:31 Og de tenkte med sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen! han skal si: Hvorfor trodde I ham da ikke? 11:32 Men om vi sier: Av mennesker! de fryktet folket, for alle regnet John, at han virkelig var en profet. 11:33 Og de svarte og sa til Jesus: Vi kan ikke si det. Og Jesus og svarte og sa til dem: Heller ikke jeg forteller eder med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.