merke
11:1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania, kl
Oljeberget sender han to av sine disipler,
11:2 Og han sa til dem: Gå inn i landsbyen midt imot eder!
så snart dere er kommet inn i det, skal dere finne et fol som er bundet på
aldri satt mann; løs ham og bring ham.
11:3 Og dersom noen sier til eder: Hvorfor gjør I dette? si at Herren har
trenger ham; og straks vil han sende ham hit.
11:4 Og de gikk sin vei og fant folen bundet ved døren utenfor
et sted hvor to måter møttes; og de løser ham.
11:5 Og noen av dem som stod der, sa til dem: Hvad gjør I, når I mister!
føllet?
11:6 Og de sa til dem som Jesus hadde befalt; og de tillot dem
gå.
11:7 Og de førte folen til Jesus og kastet sine klær på ham; og
han satte seg på ham.
11:8 Og mange spredte sine klær på veien, og andre hugg ned grener
av trærne og strøk dem i veien.
11:9 Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa:
Hosianna; Velsignet være han som kommer i Herrens navn:
11:10 Velsignet være vår far Davids rike, som kommer i navnet på!
Herren: Hosianna i det høyeste.
11:11 Og Jesus gikk inn i Jerusalem og i templet, og da han hadde
så seg rundt på alle ting, og nå var aftenen kommet, han
dro ut til Betania med de tolv.
11:12 Og dagen etter, da de kom fra Betania, var han sulten.
11:13 Og da han så et fikentre langt borte med blader, kom han, om han kunde
finn noe på det, og da han kom til det, fant han ikke annet enn
blader; for fikenens tid var ennå ikke.
11:14 Og Jesus svarte og sa til den: Ingen spiser frukt av deg heretter
for alltid. Og disiplene hans hørte det.
11:15 Og de kom til Jerusalem, og Jesus gikk inn i templet og begynte å gjøre det
kastet ut dem som solgte og kjøpte i templet, og styrtet
vekslernes bord og setene til dem som solgte duer;
11:16 og ville ikke tillate at noen skulle bære noe kar gjennom
tinning.
11:17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal bli til
kalt av alle nasjoner bedehuset? men dere har gjort det til et hule
tyver.
11:18 Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte det og søkte hvordan de kunne
ødelegge ham, for de fryktet ham, fordi hele folket var forferdet
på hans lære.
11:19 Og da det ble kveld, gikk han ut av byen.
11:20 Og om morgenen, da de gikk forbi, så de fikentreet tørket ut
fra røttene.
11:21 Og Peter minnet ham og sa til ham: Mester, se, fig
treet som du forbannet, er visnet bort.
11:22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro på Gud!
11:23 For sannelig sier jeg eder: Hver den som sier til dette fjell:
Flytt dig bort og kast deg i havet! og skal ikke tvile på
hans hjerte, men skal tro at det han sier skal komme
å sende; han skal ha alt han sier.
11:24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ønsker når dere ber,
tro at dere tar imot dem, og dere skal få dem.
11:25 Og når dere står og ber, så tilgi hvis dere har noe imot noen!
også din Far i himmelen kan tilgi deg dine overtredelser.
11:26 Men dersom dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far som er i himmelen gjøre det
tilgi dine overtredelser.
11:27 Og de kom igjen til Jerusalem, og mens han vandret i templet,
yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste kom til ham,
11:28 Og si til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? og hvem
gitt deg denne myndighet til å gjøre disse tingene?
11:29 Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også be eder om en
spørsmål, og svar meg, så skal jeg fortelle deg med hvilken myndighet jeg gjør
disse tingene.
11:30 Johannes' dåp, var det fra himmelen eller av mennesker? svar meg.
11:31 Og de tenkte med sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen!
han skal si: Hvorfor trodde I ham da ikke?
11:32 Men om vi sier: Av mennesker! de fryktet folket, for alle regnet
John, at han virkelig var en profet.
11:33 Og de svarte og sa til Jesus: Vi kan ikke si det. Og Jesus
og svarte og sa til dem: Heller ikke jeg forteller eder med hvilken myndighet jeg gjør
disse tingene.