Jonas
4:1 Men det mishaget Jonas meget, og han ble meget vred.
4:2 Og han bad til Herren og sa: Herre, var ikke dette
mitt ordtak, da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg før til
Tarsis: for jeg visste at du er en nådig Gud og barmhjertig, sen til
vrede og stor godhet, og omvend deg fra det onde.
4:3 Derfor, Herre, ta mitt liv fra meg! for det er det
bedre for meg å dø enn å leve.
4:4 Da sa Herren: Har du rett i å bli vred?
4:5 Så gikk Jona ut av byen og satte sig på østsiden av byen
der gjorde ham en løvhytte og satte seg under den i skyggen til han kunne
se hva som ville bli av byen.
4:6 Og Herren Gud beredte en kalebass og lot den gå op over Jona,
at det kunne være en skygge over hans hode, for å fri ham fra hans sorg.
Så Jona var overmåte glad for kalebassen.
4:7 Men Gud beredte en orm da morgenen stod opp neste dag, og den slo
kalebassen at den visnet.
4:8 Og det skjedde da solen gikk opp, at Gud beredte en
heftig østavind; og solen slo på Jonas' hode, at han
besvimede og ønsket i seg selv å dø og sa: Det er bedre for meg å gjøre det
dø enn å leve.
4:9 Og Gud sa til Jonas: Har du rett i å bli vred på kalebassen? Og han
sa: Jeg gjør vel i å være vred inntil døden.
4:10 Da sa Herren: Du forbarmet deg over kalebassen som du
har ikke arbeidet og ikke fått det til å vokse; som kom opp på en natt, og
omkom på en natt:
4:11 Og skulle jeg ikke skåne Nineve, den store byen, hvor det er mer enn
seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom sin høyre hånd
og deres venstre hånd; og også mye storfe?