Jonas 4:1 Men det mishaget Jonas meget, og han ble meget vred. 4:2 Og han bad til Herren og sa: Herre, var ikke dette mitt ordtak, da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg før til Tarsis: for jeg visste at du er en nådig Gud og barmhjertig, sen til vrede og stor godhet, og omvend deg fra det onde. 4:3 Derfor, Herre, ta mitt liv fra meg! for det er det bedre for meg å dø enn å leve. 4:4 Da sa Herren: Har du rett i å bli vred? 4:5 Så gikk Jona ut av byen og satte sig på østsiden av byen der gjorde ham en løvhytte og satte seg under den i skyggen til han kunne se hva som ville bli av byen. 4:6 Og Herren Gud beredte en kalebass og lot den gå op over Jona, at det kunne være en skygge over hans hode, for å fri ham fra hans sorg. Så Jona var overmåte glad for kalebassen. 4:7 Men Gud beredte en orm da morgenen stod opp neste dag, og den slo kalebassen at den visnet. 4:8 Og det skjedde da solen gikk opp, at Gud beredte en heftig østavind; og solen slo på Jonas' hode, at han besvimede og ønsket i seg selv å dø og sa: Det er bedre for meg å gjøre det dø enn å leve. 4:9 Og Gud sa til Jonas: Har du rett i å bli vred på kalebassen? Og han sa: Jeg gjør vel i å være vred inntil døden. 4:10 Da sa Herren: Du forbarmet deg over kalebassen som du har ikke arbeidet og ikke fått det til å vokse; som kom opp på en natt, og omkom på en natt: 4:11 Og skulle jeg ikke skåne Nineve, den store byen, hvor det er mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom sin høyre hånd og deres venstre hånd; og også mye storfe?