Jobb
4:1 Da svarte temanitten Elifas og sa:
4:2 Dersom vi prøver å snakke med dig, vil du da bli bedrøvet? men hvem kan
holde seg fra å snakke?
4:3 Se, du har undervist mange, og du har styrket de svake
hender.
4:4 Dine ord har støttet den som falt, og du har styrket
de svake knærne.
4:5 Men nu har det kommet over dig, og du blir trøtt; den rører ved deg, og
du er urolig.
4:6 Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp og din rettskaffenhet
dine måter?
4:7 Husk, jeg ber deg, hvem er noen gang omkommet som uskyldig? eller hvor var
de rettferdige avskåret?
4:8 Som jeg har sett, høster de som pløyer urett og sår ugudelighet.
det samme.
4:9 Ved Guds lyd går de til grunne, og ved hans nesebors ånde
de konsumerte.
4:10 Løvens brøl og den heftige løves røst og tennene
av de unge løvene, er knust.
4:11 Den gamle løve går til grunne av mangel på bytte, og den kraftige løvens valper er
spredt i utlandet.
4:12 Nå ble en ting bragt til meg i hemmelighet, og mitt øre tok litt imot
derav.
4:13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på
menn,
4:14 Frykt kom over meg og beven, som fikk alle mine ben til å skjelve.
4:15 Da gikk en ånd foran mitt ansikt; håret på mitt kjøtt reiste seg:
4:16 Den stod stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form; et bilde var
foran mine øyne ble det stille, og jeg hørte en stemme som sa:
4:17 Skal et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? skal en mann være renere enn
skaperen hans?
4:18 Se, han setter ikke sin lit til sine tjenere; og englene hans befalte han
dårskap:
4:19 Hvor meget mindre hos dem som bor i lerhus, hvis grunnvoll er
i støvet, som knuses før møll?
4:20 De går til grunne fra morgen til kveld, de går til grunne for alltid utenfor
noe om det.
4:21 Forsvinner ikke deres herlighet som er i dem? de dør, til og med
uten visdom.