Jobb 4:1 Da svarte temanitten Elifas og sa: 4:2 Dersom vi prøver å snakke med dig, vil du da bli bedrøvet? men hvem kan holde seg fra å snakke? 4:3 Se, du har undervist mange, og du har styrket de svake hender. 4:4 Dine ord har støttet den som falt, og du har styrket de svake knærne. 4:5 Men nu har det kommet over dig, og du blir trøtt; den rører ved deg, og du er urolig. 4:6 Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp og din rettskaffenhet dine måter? 4:7 Husk, jeg ber deg, hvem er noen gang omkommet som uskyldig? eller hvor var de rettferdige avskåret? 4:8 Som jeg har sett, høster de som pløyer urett og sår ugudelighet. det samme. 4:9 Ved Guds lyd går de til grunne, og ved hans nesebors ånde de konsumerte. 4:10 Løvens brøl og den heftige løves røst og tennene av de unge løvene, er knust. 4:11 Den gamle løve går til grunne av mangel på bytte, og den kraftige løvens valper er spredt i utlandet. 4:12 Nå ble en ting bragt til meg i hemmelighet, og mitt øre tok litt imot derav. 4:13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menn, 4:14 Frykt kom over meg og beven, som fikk alle mine ben til å skjelve. 4:15 Da gikk en ånd foran mitt ansikt; håret på mitt kjøtt reiste seg: 4:16 Den stod stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form; et bilde var foran mine øyne ble det stille, og jeg hørte en stemme som sa: 4:17 Skal et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? skal en mann være renere enn skaperen hans? 4:18 Se, han setter ikke sin lit til sine tjenere; og englene hans befalte han dårskap: 4:19 Hvor meget mindre hos dem som bor i lerhus, hvis grunnvoll er i støvet, som knuses før møll? 4:20 De går til grunne fra morgen til kveld, de går til grunne for alltid utenfor noe om det. 4:21 Forsvinner ikke deres herlighet som er i dem? de dør, til og med uten visdom.