Jobb
3:1 Derefter åpnet Job sin munn og forbannet hans dag.
3:2 Og Job talte og sa:
3:3 La dagen gå til grunne hvor jeg ble født, og natten den var!
sa: Det er en mannsbarn unnfanget.
3:4 La den dagen bli mørke! la ikke Gud se på det ovenfra, heller ikke
lyset skinner på den.
3:5 La mørket og dødsskyggen besmitte det! la en sky bo på
den; la dagens mørke skremme den.
3:6 Den natt, la mørket gripe den! la den ikke bli sammenføyd
årets dager, la det ikke komme inn i månedenes tall.
3:7 Se, la den natten være ensom, la ingen jubel røst komme inn i den!
3:8 La dem forbanne den som forbanner dagen, de som er rede til å reise sin
sorg.
3:9 La dens skumringsstjerner bli mørke! la den se etter lys,
men har ingen; la den heller ikke se dagens gry:
3:10 For den stengte ikke dørene til min mors liv og skjulte ikke sorgen
fra mine øyne.
3:11 Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? hvorfor ga jeg ikke opp spøkelsen da jeg
kom ut av magen?
3:12 Hvorfor hindret knærne meg? eller hvorfor brystene som jeg skal suge?
3:13 For nå skulle jeg ha ligget stille og vært stille, jeg skulle ha sovet.
da hadde jeg vært i ro,
3:14 med konger og rådgivere på jorden, som bygde øde steder for
dem selv;
3:15 eller med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv.
3:16 Eller som en skjult utidig fødsel hadde jeg ikke vært; som spedbarn som aldri
så lys.
3:17 Der slutter de ugudelige fra å plage; og der hviler de trette.
3:18 Der hviler fangene sammen; de hører ikke stemmen til
undertrykker.
3:19 Små og store er der; og tjeneren er fri fra sin herre.
3:20 Derfor gis det lys for den som er i elendighet, og liv for den
bitter i sjelen;
3:21 som lengter etter døden, men den kommer ikke; og grave etter det mer enn etter
gjemte skatter;
3:22 som gleder sig overmåte og gleder seg når de finner graven?
3:23 Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, og som Gud har skjermet
i?
3:24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl er utøst som
vannene.
3:25 For det jeg fryktet, er kommet over meg, og det jeg
var redd for er kommet til meg.
3:26 Jeg var ikke i trygghet, og jeg hadde ikke ro, og jeg var ikke stille; ennå
problemer kom.