Jobb 3:1 Derefter åpnet Job sin munn og forbannet hans dag. 3:2 Og Job talte og sa: 3:3 La dagen gå til grunne hvor jeg ble født, og natten den var! sa: Det er en mannsbarn unnfanget. 3:4 La den dagen bli mørke! la ikke Gud se på det ovenfra, heller ikke lyset skinner på den. 3:5 La mørket og dødsskyggen besmitte det! la en sky bo på den; la dagens mørke skremme den. 3:6 Den natt, la mørket gripe den! la den ikke bli sammenføyd årets dager, la det ikke komme inn i månedenes tall. 3:7 Se, la den natten være ensom, la ingen jubel røst komme inn i den! 3:8 La dem forbanne den som forbanner dagen, de som er rede til å reise sin sorg. 3:9 La dens skumringsstjerner bli mørke! la den se etter lys, men har ingen; la den heller ikke se dagens gry: 3:10 For den stengte ikke dørene til min mors liv og skjulte ikke sorgen fra mine øyne. 3:11 Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? hvorfor ga jeg ikke opp spøkelsen da jeg kom ut av magen? 3:12 Hvorfor hindret knærne meg? eller hvorfor brystene som jeg skal suge? 3:13 For nå skulle jeg ha ligget stille og vært stille, jeg skulle ha sovet. da hadde jeg vært i ro, 3:14 med konger og rådgivere på jorden, som bygde øde steder for dem selv; 3:15 eller med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv. 3:16 Eller som en skjult utidig fødsel hadde jeg ikke vært; som spedbarn som aldri så lys. 3:17 Der slutter de ugudelige fra å plage; og der hviler de trette. 3:18 Der hviler fangene sammen; de hører ikke stemmen til undertrykker. 3:19 Små og store er der; og tjeneren er fri fra sin herre. 3:20 Derfor gis det lys for den som er i elendighet, og liv for den bitter i sjelen; 3:21 som lengter etter døden, men den kommer ikke; og grave etter det mer enn etter gjemte skatter; 3:22 som gleder sig overmåte og gleder seg når de finner graven? 3:23 Hvorfor gis lys til en mann hvis vei er skjult, og som Gud har skjermet i? 3:24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine brøl er utøst som vannene. 3:25 For det jeg fryktet, er kommet over meg, og det jeg var redd for er kommet til meg. 3:26 Jeg var ikke i trygghet, og jeg hadde ikke ro, og jeg var ikke stille; ennå problemer kom.