Judith
10:1 Efter det holdt hun op med å rope til Israels Gud, og det var ondt
gjorde slutt på alle disse ordene.
10:2 Hun reiste sig der hun hadde falt ned, og kalte på sin tjenestepike og gikk ned
inn i huset hvor hun bodde på sabbatsdagene, og i henne
festdager,
10:3 og drog av seg sekken som hun hadde på, og tok av seg klærne
av hennes enkeskap, og vasket hennes legeme over alt med vann og salvet
seg med dyrebar salve, og flettet håret på hodet hennes, og
ta på den et dekk og ta på hennes gledesklær, med det
hun var kledd under livet til sin mann Manasses.
10:4 Og hun tok sandaler på sine føtter og satte sine armbånd om sig og
hennes lenker og hennes ringer og hennes øreringer og alle hennes smykker, og
pyntet seg tappert for å lokke øynene til alle menn som skulle se
henne.
10:5 Så ga hun sin tjenestepike en flaske vin og en oljekrukke og fylte
en pose med tørket mais og fikenklumper og fint brød; så hun
foldet alle disse tingene sammen og la dem på henne.
10:6 Så gikk de ut til porten til byen Betulia og fant det
står der Ozias og de gamle i byen, Chabris og Charmis.
10:7 Og da de så henne, ble hennes utseende og hennes klær forandret
ble forandret, undret de seg veldig over hennes skjønnhet, og sa til
henne.
10:8 Gud, våre fedres Gud, gi deg nåde og fullbyrde din
bedrifter til ære for Israels barn, og til
opphøyelse av Jerusalem. Så tilba de Gud.
10:9 Og hun sa til dem: Befal at byens porter skal åpnes for!
meg, så jeg kan gå ut for å fullføre det dere har talt om
med meg. Så bød de de unge mennene å åpne for henne, slik hun hadde gjort
talt.
10:10 Og da de hadde gjort det, gikk Judit ut, hun og hennes tjenestepike med henne;
og byens menn passet på henne inntil hun var gått ned
fjellet, og til hun hadde passert dalen og ikke kunne se henne mer.
10:11 Så gikk de rett ut i dalen, og den første vakt
Assyrere møtte henne,
10:12 Og han tok henne og spurte henne: Av hvilket folk er du? og hvor kommer fra
du? og hvor går du? Og hun sa: Jeg er en hebreerkvinne,
og jeg er flyktet fra dem, for de skal gis dere til å fortæres.
10:13 Og jeg kommer foran Holofernes, den øverste hærfører for din hær, for å
erklære sannhetens ord; og jeg vil vise ham en vei som han skal gå,
og vinne hele åslandet, uten å miste kroppen eller livet til noen
av hans menn.
10:14 Men da mennene hørte hennes ord og så hennes ansikt, de
undret seg sterkt over hennes skjønnhet og sa til henne:
10:15 Du har reddet ditt liv ved at du hastet ned til
vår herres nærvær: kom nu til hans telt, og noen av oss!
skal føre deg inntil de har gitt deg i hans hender.
10:16 Og når du står foran ham, vær ikke redd i ditt hjerte, men!
vis ham etter ditt ord; og han vil bønnfalle deg vel.
10:17 Så utvalgte de av dem hundre mann til å følge henne og henne
hushjelp; og de førte henne til Holofernes telt.
10:18 Da var det en samling i hele leiren; for hennes komme var
bråket mellom teltene, og de kom om henne, mens hun stod utenfor
teltet til Holofernes, til de fortalte ham om henne.
10:19 Og de undret seg over hennes skjønnhet og beundret Israels barn
for hennes skyld, og hver sa til sin neste: Hvem vil forakte?
dette folket som har slike kvinner blant seg? det er sikkert ikke bra det
en mann av dem blir igjen som blir sluppet løs, kan forføre hele jorden.
10:20 Og de som lå ved Holofernes gikk ut, og alle hans tjenere og
de førte henne inn i teltet.
10:21 Nå hvilte Holofernes på sengen sin under en baldakin som var vevd med
purpur og gull og smaragder og edelstener.
10:22 Så fortalte de ham om henne; og han gikk ut foran teltet sitt med sølv
lamper som går foran ham.
10:23 Og da Judit kom foran ham og hans tjenere, undret de seg alle
på skjønnheten i hennes ansikt; og hun falt ned på sitt ansikt, og
ærefrykt for ham, og hans tjenere tok henne opp.