Esekiel 19:1 Og la du frem en klagesang over Israels fyrster! 19:2 Og si: Hva er din mor? En løvinne: hun la seg blant løver, hun næret valpene hennes blant unge løver. 19:3 Og hun oppfostret en av sine unger; den ble en ung løve, og den lærte å fange byttet; den slukte menn. 19:4 Også hedningene hørte om ham; han ble tatt i deres grav, og de førte ham med lenker til Egypts land. 19:5 Men da hun så at hun hadde ventet og håpet var ute, da hun tok en annen av hennes hvalpe og gjorde ham til en ung løve. 19:6 Og han gikk op og ned blandt løvene, han ble en ung løve, og lærte å fange byttet, og slukte menn. 19:7 Og han kjente deres øde palasser, og han la deres byer øde; og landet var øde, og dets fylde, av hans larm brølende. 19:8 Da satte hedningene seg imot ham på alle kanter fra provinsene, og bre ut deres garn over ham, han ble tatt i deres brønn. 19:9 Og de satte ham i fengsel i lenker og førte ham til kongen Babylon: de førte ham i fanger, for at hans røst ikke mer skulle være hørt på Israels fjell. 19:10 Din mor er som et vintreet i ditt blod, plantet ved vannet; fruktbare og fulle av grener på grunn av mange vann. 19:11 Og hun hadde sterke staver til seprene til dem som styrte, og til henne vekst ble opphøyet blant de tykke grenene, og hun viste seg i henne høyde med de mange grenene hennes. 19:12 Men hun ble revet opp i harme, hun ble kastet ned til jorden, og østenvind tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger var knust og visnet; ilden fortærte dem. 19:13 Og nu er hun plantet i ørkenen, i en tørr og tørst jord. 19:14 Og ild gikk ut av en stav av hennes grener, som har fortært henne frukt, så hun ikke har noen sterk stav til å være et septer til å herske. Dette er en klagesang, og skal være for en klagesang.