Esekiel
19:1 Og la du frem en klagesang over Israels fyrster!
19:2 Og si: Hva er din mor? En løvinne: hun la seg blant løver, hun
næret valpene hennes blant unge løver.
19:3 Og hun oppfostret en av sine unger; den ble en ung løve, og den
lærte å fange byttet; den slukte menn.
19:4 Også hedningene hørte om ham; han ble tatt i deres grav, og de
førte ham med lenker til Egypts land.
19:5 Men da hun så at hun hadde ventet og håpet var ute, da hun
tok en annen av hennes hvalpe og gjorde ham til en ung løve.
19:6 Og han gikk op og ned blandt løvene, han ble en ung løve, og
lærte å fange byttet, og slukte menn.
19:7 Og han kjente deres øde palasser, og han la deres byer øde; og
landet var øde, og dets fylde, av hans larm
brølende.
19:8 Da satte hedningene seg imot ham på alle kanter fra provinsene, og
bre ut deres garn over ham, han ble tatt i deres brønn.
19:9 Og de satte ham i fengsel i lenker og førte ham til kongen
Babylon: de førte ham i fanger, for at hans røst ikke mer skulle være
hørt på Israels fjell.
19:10 Din mor er som et vintreet i ditt blod, plantet ved vannet;
fruktbare og fulle av grener på grunn av mange vann.
19:11 Og hun hadde sterke staver til seprene til dem som styrte, og til henne
vekst ble opphøyet blant de tykke grenene, og hun viste seg i henne
høyde med de mange grenene hennes.
19:12 Men hun ble revet opp i harme, hun ble kastet ned til jorden, og
østenvind tørket ut hennes frukt; hennes sterke stenger var knust og visnet;
ilden fortærte dem.
19:13 Og nu er hun plantet i ørkenen, i en tørr og tørst jord.
19:14 Og ild gikk ut av en stav av hennes grener, som har fortært henne
frukt, så hun ikke har noen sterk stav til å være et septer til å herske. Dette er en
klagesang, og skal være for en klagesang.