Exodus 10:1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao! for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, så jeg kunne vise disse mine tegn foran ham: 10:2 og for at du kan si for din sønns og din sønns ører, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem; så dere kan vite at jeg er Herren. 10:3 Og Moses og Aron gikk inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg! før meg? la mitt folk gå, så de kan tjene meg. 10:4 Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshoppene inn til din kyst: 10:5 Og de skal dekke jordens overflate, så man ikke kan se jorden, og de skal ete resten av det som er rømt, som blir igjen for dere fra haglet, og skal ete opp hvert tre som vokser for deg fra marken: 10:6 Og de skal fylle dine hus og husene til alle dine tjenere husene til alle egypterne; som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett fra den dag de var på jorden til denne dag. Og han vendte seg om og gikk ut fra Farao. 10:7 Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare til oss? la mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud! du ennå ikke at Egypt er ødelagt? 10:8 Og Moses og Aron ble ført tilbake til Farao, og han sa til: dem: Gå og tjen Herren din Gud! Men hvem er de som skal gå? 10:9 Da sa Moses: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre småfe og med våre storfe vil vi gå; for vi skal holde høytid for Herren. 10:10 Og han sa til dem: La Herren være med eder slik som jeg vil tillate eder! gå, og dine små: se til det; for det onde er foran deg. 10:11 Ikke så; gå nå, I som er mennesker, og tjen Herren! for det gjorde dere ønske. Og de ble drevet ut fra faraos nærhet. 10:12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet! Egypt for gresshoppene, så de kan dra opp over Egyptens land, og spis hver urt i landet, ja, alt det haglet har levd igjen. 10:13 Og Moses rakte ut sin stav over Egyptens land og Herren brakte østenvind over landet hele den dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppene. 10:14 Og gresshoppene drog op over hele Egyptens land og hvilte i alt Egyptens kyster: de var meget alvorlige; før dem var det ingen slike gresshopper som de, heller ikke etter dem skal være slike. 10:15 For de dekket hele jordens overflate, så landet ble mørknet; og de åt opp alle urter i landet og all frukten av trærne som haglet hadde etterlatt, og det ble ikke grønt igjen ting i trærne eller i markens urter i hele landet av Egypt. 10:16 Da kalte Farao i all hast Moses og Aron; og han sa: Det har jeg syndet mot Herren din Gud og mot deg. 10:17 Tilgi derfor nå min synd bare denne ene gang, og bønnfall Herren din Gud, så han kan ta fra meg bare denne døden. 10:18 Og han gikk ut fra Farao og bad til Herren. 10:19 Og Herren vendte en mektig sterk vestenvind, som tok bort gresshopper og kastet dem i Rødehavet; det var ikke en gresshoppe igjen i alle Egypts kyster. 10:20 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot det Israels barn går. 10:21 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen! det kan bli mørke over Egypts land, ja, mørke som kan være følte. 10:22 Og Moses rakte ut sin hånd mot himmelen; og det var en tykk mørke i hele Egypts land tre dager: 10:23 De så ikke hverandre, og ingen reiste seg fra hans sted på tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine boliger. 10:24 Da ropte Farao til Moses og sa: Gå og tjen Herren! bare la dine småfe og storfe blir holdt tilbake; la også dine små gå med! du. 10:25 Da sa Moses: Du skal også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud. 10:26 Også våre fe skal gå med oss; det skal ikke være en hov igjen bak; for det skal vi ta for å tjene Herren vår Gud; og vi vet ikke med det vi skal tjene Herren, før vi kommer dit. 10:27 Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han lot dem ikke fare. 10:28 Da sa Farao til ham: Gå bort fra mig, ta vare på deg selv, se ansiktet mitt ikke lenger; for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø. 10:29 Da sa Moses: Du har talt godt, jeg vil ikke se ditt åsyn igjen mer.