2 Korinterbrev 3:1 Begynner vi igjen å rose oss selv? eller trenger vi, som noen andre, rosende brev til deg, eller rosende brev fra deg? 3:2 Dere er vårt brev skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. 3:3 Fordi dere åpenbart er erklært å være Kristi brev tjent av oss, skrevet ikke med blekk, men med Ånden levende Gud; ikke i steintavler, men i kjøttfulle hjertetavler. 3:4 Og slik tillit har vi ved Kristus til Gud: 3:5 Ikke at vi er nok av oss selv til å tenke noe som helst om oss; men vår nok er av Gud; 3:6 som også har gjort oss dyktige til tjenere for det nye testamente; ikke av bokstav, men av ånden: for bokstaven dreper, men ånden gir liv. 3:7 Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke fast kunne se Moses' ansikt for hans åsyns herlighet; hvilken herlighet skulle være gjort unna: 3:8 Hvordan skal ikke Åndens tjeneste være temmelig herlig? 3:9 For dersom fordømmelsens tjeneste er ære, så mye mer rettferdighetens tjeneste overgår i herlighet. 3:10 For selv det som ble gjort herlig, hadde ingen herlighet i denne henseende, ved på grunn av den herlighet som utmerker seg. 3:11 For om det som er gjort bort var herlig, så mye mer det som forblir er herlig. 3:12 Da vi da har et slikt håp, bruker vi stor klarhet: 3:13 og ikke som Moses, som la et forheng for sitt ansikt, som barnas barn Israel kunne ikke trofast se til slutten av det som er opphevet: 3:14 Men deres sinn ble blindet, for inntil denne dag er det samme forheng untatt bort i lesningen av det gamle testamente; hvilket forheng er gjort bort i Kristus. 3:15 Men inntil denne dag, når Moses leses, er forhenget over dem hjerte. 3:16 Men når det vender om til Herren, skal forhenget tas borte. 3:17 Men Herren er den Ånd, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 3:18 Men vi ser alle med åpent ansikt som i et glass herligheten til Herre, er forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet, selv som av Herrens Ånd.