2 Korinterbrev
3:1 Begynner vi igjen å rose oss selv? eller trenger vi, som noen andre,
rosende brev til deg, eller rosende brev fra deg?
3:2 Dere er vårt brev skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3:3 Fordi dere åpenbart er erklært å være Kristi brev
tjent av oss, skrevet ikke med blekk, men med Ånden
levende Gud; ikke i steintavler, men i kjøttfulle hjertetavler.
3:4 Og slik tillit har vi ved Kristus til Gud:
3:5 Ikke at vi er nok av oss selv til å tenke noe som helst om
oss; men vår nok er av Gud;
3:6 som også har gjort oss dyktige til tjenere for det nye testamente; ikke av
bokstav, men av ånden: for bokstaven dreper, men ånden gir
liv.
3:7 Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert i steiner, var
herlig, slik at Israels barn ikke fast kunne se
Moses' ansikt for hans åsyns herlighet; hvilken herlighet skulle være
gjort unna:
3:8 Hvordan skal ikke Åndens tjeneste være temmelig herlig?
3:9 For dersom fordømmelsens tjeneste er ære, så mye mer
rettferdighetens tjeneste overgår i herlighet.
3:10 For selv det som ble gjort herlig, hadde ingen herlighet i denne henseende, ved
på grunn av den herlighet som utmerker seg.
3:11 For om det som er gjort bort var herlig, så mye mer det som
forblir er herlig.
3:12 Da vi da har et slikt håp, bruker vi stor klarhet:
3:13 og ikke som Moses, som la et forheng for sitt ansikt, som barnas barn
Israel kunne ikke trofast se til slutten av det som er opphevet:
3:14 Men deres sinn ble blindet, for inntil denne dag er det samme forheng
untatt bort i lesningen av det gamle testamente; hvilket forheng er gjort
bort i Kristus.
3:15 Men inntil denne dag, når Moses leses, er forhenget over dem
hjerte.
3:16 Men når det vender om til Herren, skal forhenget tas
borte.
3:17 Men Herren er den Ånd, og hvor Herrens Ånd er, der
er frihet.
3:18 Men vi ser alle med åpent ansikt som i et glass herligheten til
Herre, er forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet, selv som av
Herrens Ånd.