1 Samuel 27:1 Og David sa i sitt hjerte: Jeg skal nu en dag omkomme ved hånden av Saul: Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg raskt skal rømme inn i filistrenes land; og Saul skal fortvile over meg for å søke meg lenger i Israels kyst; så skal jeg slippe ut av hans hånd. 27:2 Da stod David op og drog over med de seks hundre mann som var med ham til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat. 27:3 Og David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sine husstand, David med sine to hustruer, Akinoam fra jisreelitten, og Karmelittinnen Abigail, Nabals kone. 27:4 Og det ble fortalt Saul at David var flyktet til Gat, og han søkte ikke mer igjen for ham. 27:5 Da sa David til Akis: Har jeg nu funnet nåde i dine øine, la det! de gir meg plass i en by på landet, så jeg kan bo der: for hvorfor skulle din tjener bo sammen med deg i kongebyen? 27:6 Da gav Akis ham Siklag den dagen; derfor hører Siklag til Judas konger inntil denne dag. 27:7 Og den tid David bodde i filistrenes land var en helt år og fire måneder. 27:8 Da drog David og hans menn op og gikk inn i gesurittene og Gesritene og amalekittene; for disse nasjonene var fordums innbyggere i landet, når du går til Sur, til landet Egypt. 27:9 Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve og tok bort sauene og oksene og asenene og kamelene og de klær og vendte tilbake og kom til Akisj. 27:10 Da sa Akis: Hvor har I lagt veien i dag? Og David sa: Mot den sørlige delen av Juda, og mot den sørlige delen av Jerahmeelittene, og mot sør for kenittene. 27:11 Og David reddet verken mann eller kvinne i live for å bringe budskap til Gat, og sa: At de ikke skulle si til oss og si: Så gjorde David, og det vil også vær hans skikk all den tid han bor i landet filister. 27:12 Og Akis trodde David og sa: Han har gjort sitt folk til Israel helt å avsky ham; derfor skal han være min tjener til evig tid.